Trygghet, sikkerhet og personvern

Trinn 1: Innled undervisningsøkten

5 minutter

1. Spør elevene: «Hva betyr 'offentlig'?» og «Hva betyr 'privat'?» Ta imot flere svar uten å rette på dem ennå, og forklar deretter at klassen skal finne ut av dette sammen ved hjelp av hverdagseksempler.

Trinn 2: Aktivitet

20 minutter

Forberedelse

1. Forklar at noen ting vanligvis er offentlige, noen vanligvis er private, og at andre avhenger av hva man velger – derfor finnes det ikke alltid ett riktig svar.

Vis et eksempel

1. Sammenlign et offentlig eksempel, som en park («Mange kan gå dit og se den»), med et privat eksempel, som et passord («Dette tilhører bare én person»).

Gjennomføring

1. Vis ett visuelt eksempel om gangen – for eksempel en park, en buss, et toalett, en bil, øyenfarge, et passord eller en PIN-kode til bankkort – og la elevene stemme på «offentlig» eller «privat». Plasser eksemplet under den passende overskriften, og spør deretter «Hvorfor?» eller «Kan dette noen gang endre seg?»

Sjekk forståelsen

1. Be elevene forklare forskjellen mellom offentlig og privat med egne ord. Lytt etter forståelse fremfor innlærte definisjoner.

Refleksjon

• Spør: «Er øyenfarge alltid privat?»
• Spør: «Kan noe være privat selv om andre kan se det?»
• Veiled elevene frem mot forståelsen av at folk velger hvilke opplysninger de deler.

Trinn 3: Avslutning

1. Samle inn elevark og materiell. Understrek: «De bestemmer selv hvilke opplysninger De deler. Å være bevisst på personvern bidrar til å holde Dem trygg.»

Trinn 1: Innled timen

5 minutter

1. Spør om elevene har lekt hviskeleken, og om beskjeden alltid forblir den samme. Forklar at de skal teste hvem man kan stole på når en beskjed skal formidles; unngå tekniske eller abstrakte begreper.

Trinn 2: Aktivitet

30-35 minutter

Forberedelser

1. Del klassen inn i små lag. Forklar at de skal gjennomføre flere korte runder med samme opplegg, men ulike regler, og at ingen får kjeft for å gjøre feil.

Demonstrasjon

1. Vis hviskereglene med et svært kort eksempel: Bare hvisking er tillatt, uten gjentakelser eller retting av feil.

Gjennomføring

Runde 1 – Enkel beskjed (En kjede man stoler på)

1. Hvisk en svært enkel setning til den første eleven; elevene sender den videre langs rekken, og den siste eleven sier den høyt.
2. Stopp og tenk: Var beskjeden riktig? Endret noen den med vilje? Føltes det lett å stole på gruppen?

Runde 2 – Vanskelig beskjed (Sammensatt informasjon)

1. Gjenta hviskekjeden med en lengre og mer presis setning, og la deretter den siste eleven si den høyt.
2. Stopp og tenk: Hva endret seg? Hvor gikk det galt? Gjorde noen noe galt med vilje, eller var det bare vanskelig?

Runde 3 – Skjult regel (Bevisst endring)

1. Bruk den samme sammensatte beskjeden, men fortell i hemmelighet én elev midt i rekken at eleven kan endre ett ord. Ikke kunngjør regelen; gjennomfør deretter hviskekjeden.
2. Stopp og tenk: Føltes dette annerledes enn feil? Hvordan kunne vi merke at noe var galt? Hva føltes urettferdig?

Valgfri variant – Løpediktat (Kontroll kontra tillit)

Runde 4 – Løper man stoler på

1. Plasser den skriftlige beskjeden på den andre siden av rommet. Én elev løper bort for å lese den, kommer tilbake og forteller den til eleven som skriver, og denne eleven skriver den ned.
2. Stopp og tenk: Var dette tydeligere enn hvisking, og hvorfor?

Runde 5 – Utrygge omgivelser

1. Plasser en lytter nær løperens rute som kan høre, men ikke se, beskjeden.
2. Stopp og tenk: Hvem fikk vite noe de ikke burde ha fått vite, og var beskjeden fortsatt trygg?

Valgfri avsluttende vri – Låst beskjed

1. Gjenta løpediktaten med beskjeden skrevet i en enkel symbolkode (Se vedlegg B).
2. Be elevene observere hvem som kan forstå det.
3. Kontrollspørsmål: Hvem kan lese det, og hvem hører det uten å få vite noe?

Refleksjon

1. Spør hvem som bør få høre alt, hvem som ikke bør få høre noe, og hvem som bør bestemme; la elevene beskrive problemet med egne ord.

Trinn 3: Avslutning

5 minutter

1. Takk elevene for at de deltok på en ærlig måte, sett rommet tilbake slik det var, og understrek: «Å være forsiktig med informasjon bidrar til å beskytte mennesker.»

Trinn 1: Innled timen

5 minutter

1. Spør elevene hva en hemmelig kode er, og hvor de har sett en, for eksempel i spill, hemmelige meldinger eller låser. Introduser begrepene kode og dekode med enkelt språk, og forklar at de skal bruke en kode til å skjule og avdekke ord.

Trinn 2: Aktivitet

35-45 minutter

Forberedelse

1. Forklar at man kan lage hemmelige meldinger ved å forskyve bokstaver; skriv opp alfabetet og vis en enkel forskyvning, for eksempel at A blir til D.

Demonstrasjon

1. Vis hvordan et kort ord først kodes og deretter dekodes med en bokstavforskyvning. Introduser kodehjulet og vis at både posisjonen og antall omdreininger endrer bokstavene man får.

Gjennomføring

Del 1 – Lag et kodehjul

1. Elevene klipper ut den indre og den ytre alfabetsirkelen, legger den minste sirkelen oppå den største og fester dem med en splittbinders slik at hjulet kan dreies fritt. Deretter tester de det ved å stille ulike bokstaver på linje med hverandre.

Kontrollpunkt

1. Dekod ett ord sammen, og kontroller at elevene forstår hvordan det å dreie på hjulet endrer resultatet.

Del 2 – Øv på å kode og dekode

1. Elevene bruker kodehjulet sitt til å dekode ord på arbeidsarket og kode Bitcoin-relaterte ord med en valgt bokstavforskyvning. Gå rundt for å støtte dem og kontrollere forståelsen.

Refleksjon

• Spør elevene hva som skjedde da de endret hjulets posisjon.
• Spør om det samme ordet alltid ser likt ut når koden endres.
• Spør hvorfor noen kan ønske å skjule informasjon på denne måten.

Trinn 3: Avslutning

• Samle inn sakser og felles utstyr, og la deretter elevene beholde kodehjulene sine. Understrek: «Når koden endres, endres meldingen, men betydningen forblir den samme.»

Trinn 1: Innledning til timen

5 minutter

1. Be elevene tenke tilbake på den forrige aktiviteten med hvisking eller videreformidling av meldinger, og problemene de la merke til med tillit, feil eller avlytting. Minn dem på at meldingene ikke kunne holdes private, og forklar deretter at de skal undersøke om dette problemet kan løses.

Trinn 2: Aktivitet

40–45 minutter

Organisering

1. Del elevene inn i lag på tre, og tildel faste roller: Spiller 1 er avsenderen, spiller 2 er løperen, og spiller 3 er mottakeren.

Demonstrasjon

1. Demonstrer en kort runde med løpediktat med en åpen melding. Påpek at løperen må gjenta den nøyaktig, og at alle i nærheten kan overhøre den.

Fase 1 – Åpen overføring (krever tillit)

1. Spiller 1 leser meldingen stille for seg selv og leser den deretter lavt for spiller 2. Spiller 2 videreformidler den muntlig til spiller 3, som skriver den ned. Spiller 2 kan løpe frem og tilbake etter behov. Det første laget som overfører meldingen riktig, vinner.

Samtale underveis

• Spør om den endelige meldingen var lik originalen.
• Spør om løperne overhørte andre lag.
• Spør om løperen hadde mulighet til å endre meldingen.
• Understrek at systemet bare fungerte hvis løperen var til å stole på.

Fase 2 – Kodet overføring (mindre behov for tillit)

1. Del ut og sett sammen kodehjulene. Avsenderen og mottakeren blir i hemmelighet enige om en bokstavforskyvning. Spiller 1 koder en ny melding, spiller 2 videreformidler bare den kodede teksten uten å vite hva den betyr, og spiller 3 skriver den ned og dekoder den.

Konkurranseregler

• Lagene får poeng for riktig dekoding.
• Både hurtighet og nøyaktighet teller.
• Løperne har ikke lov til å få vite koden.

Refleksjon

1. Spør hva som endret seg mellom åpen og kodet overføring, om det fortsatt var nødvendig å stole på løperen, og hvem som kontrollerte tilgangen til meldingen i hver fase.

Trinn 3: Avslutning

5 minutter

1. Samle inn fellesmateriellet og sett rommet tilbake i stand, men la elevene beholde kodehjulene sine. Understrek: «De trenger ikke å stole på alle når meldingen Deres er beskyttet.»