Hvordan Bitcoin fungerer

Digitale betalinger fantes før Bitcoin. Folk kunne sende penger gjennom banker, kortnettverk og nettbaserte betalingsselskaper. Disse systemene gjorde handel enklere, men hvert av dem var avhengig av en betrodd organisasjon for å føre en hovedbok, godkjenne kontoer, gjøre opp overføringer og løse tvister.

Denne avhengigheten skaper makt og risiko. Et mellomledd kan forsinke en betaling, kreve et gebyr, samle inn og misbruke personopplysninger, begrense en konto, reversere en overføring eller svikte. En utsteder av en valuta kan også endre mengden av den.

I mange år forsøkte informatikere å skape digitale penger som ikke trengte en sentral utsteder eller et betalingsselskap. Utfordringen var vanskelig. Digital informasjon er lett å kopiere. Hvis en digital mynt kunne kopieres og brukes to ganger, kunne den ikke fungere som penger. Hvis ett selskap hindret kopiering, ble selskapet et sentralt kontrollpunkt og en mulig kilde til svikt.

Bitcoin ble skapt for å løse dette problemet med et likemannsnettverk. Utformingen gjør det mulig for deltakerne å bli enige om transaksjoner i én felles historikk uten en sentral hovedbok med en egen forvalter. Det kombinerer en offentlig hovedbok (blokkjede), digitale signaturer, et nettverk av validerende noder, arbeidsbevis og økonomiske insentiver.

Bitcoin fjerner ikke tillit fra alle deler av livet. Det reduserer behovet for å stole på en sentral myndighet når det gjelder utstedelse og oppgjør av systemets egne penger.

I denne boken betyr Bitcoin med stor B vanligvis nettverket, protokollen eller systemet som helhet. Og bitcoin med liten b betyr pengeenheten eller en eiendel. BTC er den vanlige forkortelsen for en mengde bitcoin, særlig ved angivelse av priser eller bestemte mengder. En lommebok eller børs er en tjeneste som kan koble seg til Bitcoin; den er ikke selve Bitcoin-nettverket i seg selv.

Utbredelsen av personlige datamaskiner og internett skapte nye muligheter for kommunikasjon. Den skapte også nye former for overvåking og kontroll. Mot slutten av det tjuende århundret utforsket en gruppe programmerere, matematikere og aktivister kjent som Cypherpunks hvordan kryptografi kunne beskytte personvernet og individuell frihet i digitale systemer.

Kryptografi

Kryptografi bruker matematiske metoder for å beskytte informasjon og bevise at en handling er autentisk. Kryptering kan holde en melding privat. Digitale signaturer kan bevise at en melding eller instruksjon kom fra innehaveren av en hemmelig nøkkel, uten å avsløre denne nøkkelen.

Gruppen Cypherpunks forsto at privat kommunikasjon ikke var nok. Folk trengte også en måte å utveksle verdi på nettet. Hvis hver digitale betaling krevde en bank eller et selskap, kunne denne mellommannen observere, tillate eller forhindre utvekslingen.

Målet deres var ikke bare digitale penger. Bankinnskudd var allerede digitale. Det vanskeligere målet var desentraliserte digitale penger: et system uten én enkelt utsteder, server eller administrator som deltakerne måtte stole på.

Bitcoin ble bygget på flere tiår med arbeid fra mange mennesker. Utformingen kombinerte tidligere ideer på en ny måte og ga insentiver til å holde et åpent nettverk i drift.

Bitcoin var ikke det første forsøket på digitale penger. Det bygget på fire tiår med eksperimentering og hentet ideer fra mange tidligere prosjekter som bidro til å forme den vellykkede utformingen.

• DigiCash brukte kryptografi for å muliggjøre private digitale betalinger. Det var avhengig av et sentralt selskap og bankforbindelser. Da selskapet gikk over ende, kunne ikke systemet fortsette som et uavhengig pengenettverk.
• Hashcash brukte arbeidsbevis for å gjøre uønsket e-post kostbar. Avsenderens datamaskin måtte utføre arbeid før den kunne sende en melding. Ideen viste hvordan beregningskostnader kunne motvirke misbruk.
• Bit Gold beskrev et foreslått system der beregningsarbeid kunne skape digitale registreringer med begrenset tilgang. Det ble ikke lansert som et fullstendig desentralisert pengesystem, men utviklet viktige ideer om digital knapphet og bevis.
• B-money og gjenbrukbart arbeidsbevis (RPoW) utforsket måter deltakerne kunne skape eller overføre digital verdi med begrenset tilgang uten å være avhengige av bare én sentral database. De var ufullstendige, men bidro til å klargjøre hva et fungerende system ville trenge.
• Selv om BitTorrent ikke var penger, viste det at et likemannsnettverk kunne la mange uavhengige datamaskiner dele informasjon uten at én sentral server kontrollerte hele systemet.

Til sammen viste disse eksperimentene nyttige brikker i puslespillet. De tydeliggjorde også problemet som gjensto.

Dobbeltbruk

Dobbeltbruk er et forsøk på å sende den samme digitale enheten til to mottakere. Digitale data kan kopieres helt nøyaktig, så et digitalt pengesystem trenger en måte å fastslå hvilken transaksjon som er gyldig.

Sentraliserte systemer forhindrer dette ved å la én betrodd database avgjøre hvilken betaling som kom først. Den 31. oktober 2008 ble det i Satoshi Nakamotos hvitbok, Bitcoin: Et elektronisk kontantsystem fra likemann til likemann, forklart en annen tilnærming: et offentlig system som kunne etablere en felles betalingshistorikk uten en bank, et selskap eller en annen sentral myndighet.

Hvitboken samlet egenskapene som var nødvendige for denne tilnærmingen:

1. Et likemannsnettverk: transaksjoner kunngjøres direkte til et nettverk av deltakere.
2. Digitale signaturer: en privat nøkkel er hemmelig informasjon som skaper en signatur for å godkjenne bruk av midler; bare innehaveren kan gjøre dette.
3. Blokker og utvinning: utvinnere samler transaksjoner i blokker og bruker arbeidsbevis for å konkurrere om å legge til den neste blokken.
4. Uavhengig verifisering: noder kontrollerer transaksjoner og blokker opp mot Bitcoins regler.
5. En felles historikk med akkumulert arbeidsbevis: deltakerne anerkjenner den gyldige kjeden av transaksjoner med mest akkumulert arbeid som den felles historikken.

Denne modulen forklarer disse begrepene mer detaljert. Sammen ga de et praktisk svar på dobbeltforbruksproblemet: nettverket kan avvise et nytt forsøk på å bruke de samme bitcoinene uten å være avhengig av en sentral myndighet. Bitcoin tilbød den manglende kombinasjonen som flere tiår med eksperimenter med digitale penger hadde søkt etter.

Digital informasjon er vanligvis lett å kopiere.

Digital knapphet

Digital knapphet betyr at et system kan skille en gyldig enhet fra en ugyldig kopi og hindre at den samme enheten blir brukt to ganger.

Bitcoin skaper digital knapphet ved å kombinere signaturer, en offentlig transaksjonsbasert historikk, arbeidsbevis, og uavhengig verifisering av reglene. En bitcoin kan overføres, men nettverket avviser forsøk på å bruke den samme bitcoin igjen.

Knapphet kan verifiseres uavhengig når folk selv kan kontrollere de offentlige reglene, og ingen enkelt utsteder i det stille kan endre pengemengden for alle. Derfor må grensen for Bitcoins pengemengde studeres sammen med desentralisering og nodebasert verifisering.

Et sentralisert system har et sentralt kontrollpunkt. En bank kontrollerer kundenes hovedbok. Et betalingsselskap kontrollerer nettverket sitt. En stat kontrollerer reglene for utstedelse av sin valuta.

Desentralisering

Et desentralisert system fordeler roller og håndheving av beslutninger mellom mange uavhengige deltakere. Bitcoin har ikke noe sentralt kontor som kan opprette kontoer, endre saldoer eller godkjenne medlemskap.

Bitcoins desentralisering skyldes flere egenskaper:

• alle kan laste ned og granske programvaren med åpen kildekode
• brukere kan gjennomføre transaksjoner uten å opprette en konto i Bitcoin-nettverket
• uavhengige noder kontrollerer transaksjoner og blokker
• utvinnere konkurrerer om å foreslå blokker
• ingen utvinner kan gjøre en ugyldig blokk akseptabel for ærlige noder
• regelendringer krever at deltakerne frivillig tar dem i bruk
• hele hovedboken kopieres til mange datamaskiner på ulike steder

Desentralisering er ikke det samme som lik innflytelse. Utvinningens utstyr, teknisk kunnskap, penger, internettilgang og programvareutvikling er ikke likt fordelt. Store tjenesteleverandører kan skape avhengighet hos sine egne brukere. Bitcoins påstand er mer avgrenset: Ingen enkelt deltaker har myndighet til ensidig å endre hovedboken eller de pengepolitiske reglene for alle.

Desentralisering medfører også kostnader. Koordinering kan gå saktere. Brukere må verifisere informasjon og ta større ansvar. Det finnes ingen sentral brukerstøtte for Bitcoin-nettverket. Disse avveiningene er en del av utformingen, ikke utilsiktede feil som kan fjernes uten å endre systemet.

Digitale signaturer er en av de sentrale delene av Bitcoins utforming som beskrives i hvitboken. I Bitcoin bruker en lommebok en privat nøkkel til å opprette en digital signatur som godkjenner en transaksjon. En lommebok er vanligvis en applikasjon som håndterer nøklene og oppretter disse signaturene for brukeren. Bare innehaveren av den nødvendige private nøkkelen kan godkjenne bruken av midlene; nettverket kan verifisere signaturen uten å få kjennskap til selve den private nøkkelen.

Dette gjør det mulig for en person å kontrollere bitcoin uten å be en bank eller en annen sentral aktør om tillatelse. Det betyr også at kontroll over den private nøkkelen er avgjørende: Alle som får tak i den, kan vanligvis godkjenne bruk av midlene, mens en tapt nøkkel kan gjøre det umulig å få tilgang til bitcoinene igjen.

Dette er grunnlaget for selvforvaring: å kontrollere nøklene selv i stedet for å overlate kontrollen over dem til en tjeneste. Modul 3 forklarer det praktiske sikkerhetsansvaret knyttet til nøkler, sikkerhetskopier og gjenoppretting.

Likemann-til-likemann betyr at deltakerne samhandler gjennom et nettverk uten behov for en sentral koordinator. En Bitcoin-bruker kan opprette og signere en transaksjon, og deretter kringkaste den til nettverket. Mottakeren trenger ikke en konto i avsenderens bank fordi Bitcoin selv sørger for det felles oppgjørssystemet.

Likemann-til-likemann betyr ikke alltid at bare to datamaskiner kommuniserer direkte. En transaksjon kan gå gjennom lommebøker, internettleverandører og mange av nettverkets noder. Det viktige er at ingen sentral Bitcoin-operatør må godkjenne avsenderen eller mottakeren.

Brukere kan fortsatt velge mellomledd. En børs kan oppbevare bitcoin for kunder. En betalingstjeneste kan forenkle en faktura. En lommebok som driftes av en tjenesteleverandør, kan administrere nøkler. Disse tjenestene kan være praktiske, men brukeren blir da avhengig av tjenestens regler og sikkerhet.

Bitcoin gjør direkte eierskap og overføring mulig; det tvinger ikke alle brukere til å unngå enhver tjeneste. Den oppbevaringsløsningen som velges, avgjør hvem som har kontroll i praksis.

Overføring fra likemann til likemann kan være nyttig når folk befinner seg på forskjellige steder eller bruker forskjellige banksystemer. Det medfører også ansvar. En gyldig transaksjon som er sendt til feil adresse, kan vanligvis ikke reverseres.

Bitcoin fungerer fordi ulike deltakere utfører ulike roller.

• Brukere mottar, oppbevarer og sender bitcoin. En bruker kan kontrollere sine egne nøkler som er lagret i en lommebok, eller bruke en forvalter. Brukere gir nettverket økonomisk betydning ved å velge om de vil godta bitcoin, og hvilke regler eller tjenester de stoler på.
• Noder kjører Bitcoin-programvare og verifiserer reglene uavhengig av andre. En fullnode kontrollerer at transaksjoner har gyldige signaturer, at bitcoin ikke allerede er brukt, at blokker oppfyller kravene til arbeidsbevis, og at nye bitcoin følger utstedelsesplanen. Noder deler gyldige data med andre noder og avviser ugyldige data.
• Ut vinnere samler ventende transaksjoner, bygger kandidatblokker og konkurrerer gjennom arbeidsbevis. En vellykket utvinner kringkaster en blokk og kan motta det tillatte blokktilskuddet og transaksjonsgebyrene. Utvinnere bidrar til å bestemme rekkefølgen på transaksjoner og gjør hovedboken kostbar å skrive om.
• Utviklere gjennomgår, skriver og foreslår endringer i programvaren. De eier ikke reglene til Bitcoin. En programvareendring har bare betydning hvis deltakerne velger å kjøre programvare som følger disse reglene.

Disse rollene begrenser hverandre:

• en bruker kan ikke bruke bitcoin uten den nødvendige gyldige signaturen
• en utvinner kan foreslå en blokk, men noder avgjør om den følger reglene
• en node verifiserer etter sine egne regler, men konsensus krever kompatible regler i hele nettverket
• utviklere kan foreslå programvare, men deltakerne velger om de vil kjøre den

Noen personer har flere roller. En utvinner kan kjøre en node og også være bruker. En nybegynner trenger ikke å ha alle rollene for å forklare hvordan rollene balanserer hverandre.

Kontrollspørsmål: Hvorfor utfører en node verifisering av transaksjoner? Oppgi minst én regel som en node kontrollerer.

Arbeidsbevis

Arbeidsbevis er prosessen utvinnere bruker for å konkurrere om retten til å foreslå neste blokk.

En hashfunksjon omdanner data til et resultat med fast lengde. En liten endring i inndataene gir et uforutsigbart nytt resultat. En utvinner endrer en liten del av dataene i en foreslått blokk og hasher den gjentatte ganger. Et resultat er bare gyldig når tallverdien er lavere enn nettverkets måltall, en terskel fastsatt av reglene; et lavere måltall betyr færre gyldige resultater og flere forsøk. Det finnes ingen snarvei, så utvinnere kan måtte gjøre mange forsøk.

Når en utvinner finner et gyldig resultat, vil den kringkaste blokken. Noder kan kontrollere beviset raskt, selv om det krevde betydelig beregningsarbeid og energi å finne det. Hvis blokken inneholder en transaksjon, får denne transaksjonen sin første bekreftelse: den er registrert i én gyldig blokk. Hver gyldige blokk som legges til etter denne, gir enda en bekreftelse, noe som gjør transaksjonens plass i blokkjeden mer kostbar å endre. Denne forskjellen er viktig: arbeid er kostbart å utføre og lett å verifisere.

Arbeidsbevis har flere formål:

• det gir uavhengige utvinnere en måte å konkurrere på uten en sentral instans som fordeler arbeidet
• det gjør rekkefølgen på transaksjoner kostbar å endre
• det knytter nettverkssikkerheten til fysisk utstyr og energi
• det støtter en offentlig metode for å velge mellom konkurrerende gyldige historikker: kjeden med mest akkumulert arbeid

Utvinning løser ikke nyttige ligninger for et eksternt formål. Formålet er å sikre rekkefølgen på Bitcoins transaksjoner. Nettverket justerer målverdien med jevne mellomrom: Når blokkene kommer for raskt, senkes målverdien, og når de kommer for sakte, heves den. Målet er i gjennomsnitt omtrent én blokk hvert tiende minutt, selv når datakraften endrer seg.

Arbeidsbevis innebærer en reell energikostnad. Tilhengere hevder at denne kostnaden er grunnlaget for Bitcoins sikkerhet og kan skape etterspørsel etter fleksibel energi eller energi som ellers ikke ville blitt brukt. Kritikere stiller spørsmål ved hvor mye energi som brukes, og hvor den kommer fra. En ansvarlig vurdering undersøker hvilken energi som brukes, hvor den kommer fra, hvilken sikkerhet den gir, og hvilke alternativer som sammenlignes.

Bitcoins regler fastsetter en forutsigbar utstedelsesplan og en maksimal mengde på 21 millioner bitcoin (21 000 000 BTC). Nye bitcoin settes i omløp gjennom blokktilskuddet som utbetales til utvinnere som produserer gyldige blokker.

Halvering

For hver 210 000 blokker halveres tilskuddet. Denne hendelsen kalles en halvering. Fordi blokker produseres omtrent hvert tiende minutt i gjennomsnitt, vil en halvering finne sted omtrent hvert fjerde år. Den nøyaktige kalenderdatoen er ikke fastsatt.

Tilskuddet startet på 50 BTC per blokk. Det halveres trinnvis til det blir for lite til å fortsette. Utvinnere mottar også transaksjonsgebyrer. Over tid forventes gebyrene å bli en viktigere del av utvinnernes inntekter.

Grensen på 21 millioner håndheves av noder. Hvis en utvinner skaper flere bitcoin enn reglene tillater, vil validerende noder avvise blokken. En programvareutvikler kan skrive annen kode, men kan ikke tvinge andre til å kjøre den.

Kontrollspørsmål: Hva er fordelene ved at Bitcoin har en begrenset pengemengde? Hvilken virkning ville en økning i Bitcoins pengemengde ha på kjøpekraften? Hvem ville avvise en økning i pengemengden?

Én bitcoin (1 BTC) kan deles inn i 100 000 000 satoshier. En satoshi, ofte forkortet til sat, er den minste enheten som registreres på Bitcoins grunnlag.

De trenger ikke å kjøpe eller bruke en hel bitcoin. Bitcoin-programvare kan vise et beløp i bitcoin eller sats, på samme måte som en valuta kan bruke en hovedenhet og mindre enheter. Mange bruker sats til hverdagsbeløp fordi hele tall er lettere å lese. Betalingsforespørsler både på kjeden og via Lightning kan vises i sats.

Enhetsrelatert skjevhet er den feilaktige oppfatningen at en lavere pris per hel enhet gjør en eiendel billigere eller mer tilgjengelig. Antallet enheter er et designvalg. Å eie 100 000 sats og å eie 0,001 BTC beskriver samme beløp.

Når De sammenligner priser, bør De fokusere på andelen av den totale mengden, hvor mye verdi som er involvert, og risikoene. Ikke anta at en eiendel med mange tilsynelatende billige enheter gir bedre verdi enn en eiendel som er delt inn i mindre enheter.

Vis Deres forståelse: Hvor mange sats er det i 0,01 BTC? Hvorfor hindrer ikke prisen på én hel bitcoin en person i å bruke et mindre beløp?

Som modul 1 forklarte: solide penger beskriver penger der det er vanskelig å øke pengemengden, og der egenskapene støtter pålitelig bruk over tid. Begrepet uttrykker en vurdering basert på kriterier, så det bør undersøkes fremfor å godtas som en merkelapp.

Bitcoin kombinerer egenskaper som ikke tidligere har eksistert sammen i én eiendel:

Bitcoin kan fylle pengers tre funksjoner, men ikke i like stor grad overalt:

• Som et verdioppbevaringsmiddel har det en forutsigbar pengemengde, men på markedet er prisen ustabil.
• Som et byttemiddel kan det overføres uten en bank, men aksept, gebyrer og betalingsverktøy varierer.
• Som en regneenhet kan beløp oppgis i bitcoin eller sats, men de fleste varer er fortsatt priset i fiatbasert valuta.

Bitcoin innebærer derfor både fordeler og avveininger.

Potensielle fordeler omfatter direkte eierskap, forutsigbar pengemengde, globale overføringer, åpen deltakelse, gjennomsiktige regler og motstandsdyktighet mot ensidig sensur.

Avveininger omfatter prisens volatilitet, personlig ansvar for sikkerheten, det faktum at en gyldig betaling vanligvis er vanskelig eller umulig å reversere, varierende transaksjonsgebyrer, avhengighet av strøm og kommunikasjon for digitale overføringer, offentlige transaksjonsrelaterte registre, og begrenset aksept.

Hvorvidt De kaller Bitcoin solide penger, bør følge av Deres kriterier. Sammenlign det med fiatpenger, edelmetaller og andre eiendeler etter de samme standardene.

Vurdering av lokal verdi: Har bitcoin verdi i Deres lokalsamfunn? Skill mellom tre spørsmål i svaret Deres: Hva er markedets pris slik den kan observeres? Hvor, om noe sted, aksepteres det? Hvilken personlig preferanse eller forutinntatthet påvirker Deres vurdering? Pris, lokal nytteverdi og personlig anerkjennelse henger sammen, men er ikke det samme.

Digitale eiendeler kan se like ut på en skjerm, selv om de bygger på svært forskjellige systemer. Bitcoin har offentlige regler for pengemengden og ingen utsteder som kan skape nye bitcoin utenfor disse reglene. En stablecoin er vanligvis avhengig av en utsteder, reserver, rettslige krav eller en mekanisme som er ment å følge verdien av en annen valuta. Andre kryptoeiendeler kan ha ulike personer eller organisasjoner som styrer utstedelsen, endrer reglene eller driver viktige deler av systemet.

Når De sammenligner en digital eiendel, still Dem følgende spørsmål: Hvem styrer utstedelsen eller endringene? Hva kan jeg verifisere uavhengig? Hvem har nøklene? Hvilket selskap, hvilken utsteder eller hvilken annen motpart må jeg stole på? Dette diplomkurset, som bare omhandler Bitcoin, bruker sammenligningen utelukkende til å tydeliggjøre hva Bitcoin er. Det anbefaler ikke å anskaffe, handle med eller fremme noen eiendel.

Sammenligningen nedenfor skiller mellom kategorier og designvalg. Den er ikke en støtteerklæring, en anbefaling eller en påstand om at noen eiendel er trygg, pålitelig eller egnet for Dem.

Bitcoin (BTC) er en digital eiendel på Bitcoin-nettverket. Dets maksimale pengemengde og utstedelsesplan er offentlige regler. Folk kan eie bitcoin direkte ved hjelp av nøkler og kan uavhengig verifisere Bitcoins regler ved å kjøre egnet programvare. Det kan sendes globalt uten at en sentral Bitcoin-utsteder må godkjenne hver transaksjon. Dets markedspris kan endre seg kraftig, og tap av nøkler eller gjenopprettingsinformasjon kan bety permanent tap; en feilaktig betaling er vanligvis vanskelig eller umulig å reversere. Gebyrer, tiden frem til bekreftelse, strøm, kommunikasjon, offentlige registreringer av transaksjoner og lokal aksept kan også påvirke bruken. En lommebokleverandør eller børs kan medføre egen risiko knyttet til motparter og oppbevaring.

Noen prosjekter bruker Bitcoins kode som utgangspunkt, men opererer med andre regler eller på andre nettverk. Disse kalles ofte forgreninger. En felles kodehistorikk gjør ikke en forgrening til en del av Bitcoin og gir den heller ikke Bitcoins regler, deltakere eller sikkerhet.

Stablecoins, som USD Coin (USDC) og Tether (USDT), er digitale tokener utformet for å følge en angitt verdi, ofte én enhet av en nasjonal valuta som amerikanske dollar. Noen kan være nyttige for å flytte en tokens verdi mellom kompatible tjenester eller nettverk. Utforming, reserver, innløsningsrettigheter og kontrollmekanismer varierer betydelig. En stablecoin kan miste sin tiltenkte verdi («depeg»), og brukere kan være avhengige av en utsteder, reservenes depotmottaker, en bank, en juridisk innløsningsprosess, en blokkjede sin operatør eller en bro. Utstedere eller plattformer kan fryse tokener eller begrense tilgang der reglene deres eller lovverket tillater det. Reservenes kvalitet, åpenhet, insolvens, regulering, feil i smartkontrakter, svindel og nettverksgebyrer er ytterligere risikofaktorer.

Andre kryptoeiendeler er en bred kategori av eiendeler som brukes av andre nettverk eller applikasjoner. Reglene deres kan støtte funksjoner som betaling av nettverksgebyrer, staking, styring eller bruk av applikasjoner. Utstedelse, kontroll, teknisk utforming og hva som kan verifiseres uavhengig, varierer fra én eiendel til en annen. Priser og likviditet kan endre seg raskt, og utviklere, stiftelser, validatorer, administratorer eller store innehavere kan ha betydelig innflytelse, avhengig av systemet. Regelendringer, tokenutstedelse, feil i smartkontrakter, hackerangrep, svikt i broer, svindel, plattformsvikt og uklar rettslig behandling kan medføre risiko for tap eller begrenset tilgang. Å eie en token gir ikke automatisk en bruker eierskap i et selskap, garantert inntekt eller rett til å løse den inn mot en annen eiendel.

Før De bruker en digital eiendel, må De skille eiendelen i seg selv fra tjenesten som oppbevarer den for Dem. Et kjent handelssymbol, en tilsynelatende stabil pris eller en godt utformet app fjerner ikke behovet for å identifisere og sammenligne risikoer knyttet til oppbevaring, motparter, tekniske forhold, juridiske forhold og tap.

Å lære hvordan Bitcoin fungerer, er noe annet enn å forsøke å tjene på kortsiktige prismessige endringer, overtale andre til å kjøpe et token eller behandle spekulasjon som opplæring. Handel og spekulasjon kan innebære raske beslutninger, tap, plattformrisiko og press om å handle uten en klar begrunnelse. Markedsføring av tokener kan skape interessekonflikter og belønne overtalelse fremfor tydelige forklaringer.

Formålet med Bitcoin-diplomet er å hjelpe Dem med å forklare Bitcoin, stille bedre spørsmål og ta tryggere beslutninger. Det gir ikke investeringsråd og forteller Dem heller ikke hva De bør kjøpe, selge eller beholde.

Bitcoin oppsto gjennom en kort rekke offentlige hendelser.

Utforsk kildematerialet: les Bitcoins hvitbok (original PDF), undersøk genesisblokken (blokkoppføring) og den første registrerte person-til-person-transaksjonen (transaksjonsoppføring), og les den opprinnelige pizzaforespørselen. En blokkutforsker er et praktisk grensesnitt for offentlige data, ikke en overordnet autoritet over Bitcoins regler.

Satoshi Nakamoto er pseudonymet som brukes av Bitcoins ukjente skaper eller skapere. Satoshi kommuniserte på nettet, ga ut programvaren med åpen kildekode og sluttet senere å delta.

Ingen sentral bedrift eier Bitcoin. Programvaren og reglene levde videre fordi andre valgte å kjøre, gjennomgå og videreutvikle dem. Denne opprinnelsen er viktig: Skaperen ble ikke værende som en permanent leder som kunne utstede flere mynter eller godkjenne transaksjoner.

Selve genesisblokken og finanskrisen i 2008 gir Bitcoin en viktig historisk kontekst. Vurder likevel Bitcoin ut fra hvordan det er utformet og fungerer, ikke bare ut fra en fortelling om skaperen.

I oktober 2008 kunngjorde Satoshi Nakamoto publiseringen av Bitcoins hvitbok. Det sentrale spørsmålet var enkelt: Hvordan kan folk betale på nettet uten å la den samme digitale enheten bli brukt to ganger eller gi én mellommann kontrollen?

Bitcoins offentlige regler, likemannsnettverk og digitale signaturer gir deltakerne meningsfulle roller. Brukere kan velge å motta, oppbevare og sende bitcoin; noder kan kontrollere reglene uavhengig av andre; utvinnere kan foreslå blokker; og utviklere kan foreslå programvareendringer. Ingen enkelt rolle kontrollerer nettverket på alles vegne.

Disse egenskapene kan gi deltakerne større handlefrihet, men de pålegger dem også mer ansvar. Uten en sentral myndighet som kan godkjenne transaksjoner, gjenopprette tilgang eller rette opp mange typer feil, må hver enkelt kunne identifisere rollen og risikoene de påtar seg.

For en person som velger egenforvaring, gir kontroll over nøklene direkte kontroll over bitcoin. Ingen selskap kan fryse en saldo på blokkjeden når nøklene som styrer den, er under korrekt kontroll. Ingen selskap kan gjenopprette en tapt gjenopprettingsfrase heller.

Egenforvaring er derfor ikke bare en teknisk funksjon. Det krever at man beskytter sikkerhetskopier, verifiserer adresser, kontrollerer hvordan lommeboken fungerer, og lager en gjenopprettingsplan. Den neste modulen forklarer hvordan man oppbevarer og bruker bitcoin på en forsiktig måte, inkludert hvordan man håndterer disse risikoene og dette ansvaret.

Stopp opp og tenk over hvordan offentlige regler, begrenset utstedelse, overføring direkte mellom likestilte parter og uavhengig verifisering svarer på svakhetene som ble identifisert i modul 1: endringer i pengemengden, institusjonell kontroll, begrenset tilgang og avhengighet av tillit. Hvorfor har noder og utvinnere ulike roller, og hvorfor må dobbeltbruk forhindres? Bitcoin erstatter noe av tilliten til institusjoner med verifisering og personlig ansvar; det fjerner ikke risiko eller avveininger.

Til ettertanke: Ut fra det De har lært om Bitcoin i denne modulen, har det verdi for Dem? Gjenspeiler dagens pris på bitcoin dets verdi?

Viktige læringspunkter

• Bitcoin ble skapt for å muliggjøre digitale overføringer uten at en sentral hovedbok forvaltes av én aktør, samtidig som dobbeltbruk forhindres.
• Bitcoins offentlige hovedbok, digitale signaturer, nettverk av likestilte parter, arbeidsbevis og uavhengige verifisering virker sammen for å opprettholde en felles transaksjonsoversikt over tid.
• Bitcoin er desentralisert i den forstand at ingen enkelt deltaker ensidig kan endre saldoer eller reglene som gjelder for alle.
• Brukerne velger om de vil eie eller ta imot bitcoin; noder kontrollerer at reglene følges; utvinnere foreslår blokker; og utviklere kan foreslå, men ikke påtvinge, programvareendringer.
• Bitcoin har en offentlig utstedelsesplan med et maksimum på 21 millioner BTC, og noder avviser blokker som bryter denne regelen.
• Én bitcoin (1 BTC) kan deles i 100 000 000 sats, slik at folk kan bruke mindre enheter uten å trenge en hel bitcoin.
• Bitcoin kan vurderes som solide penger ut fra pengeegenskaper, samtidig som man anerkjenner avveiningene: prissvingninger, begrenset aksept, betalinger som vanligvis er vanskelige eller umulige å reversere, og behovet for økt personlig ansvar.

Et øyeblikk til ettertanke

Hvilken del av Bitcoins utforming ville De forklart annerledes nå, og hvorfor?